Det Store Korslaget er over. Det samme er måneder med øving, samt seks intensive uker med oppkjøring til direktesending hver bidige fredag og gjennomføringer av sendingene.
Flyturer med engasjerte SAS-kapteiner som annonserer sin støtte til Team Bjarne over høytalerne, bussturer med begeistrete bussjåfører som ikke klager når vi remjer hele vegen fra Steinkjer til Namsos, krangling med småstressa resepsjonister på Radisson Blue som får mild panikk når vi bestiller ekstra rom, og utallige pizzakvelder på deilige Peppes i Nydalen er historie.
Vi skal ikke lenger opp til Frode i kostymeavdelinga i fjerde etasje for å få godkjent paljettkjoler i gull, hullete dongeribukser, mørke dresser og Which Witch-kapper. Vi skal heller ikke drilles i stemmer og notepauser av den alltid smilende Christoffer mer. Danse-Maria har fullført sin oppgave med å prøve å ta ordet foran 120 dansere for å få oss til å ta koreografi på en liten time.
Vi er ferdig med å spise catering-maten, som regel noe kyllingaktig med smak av gudene vet hva, men som to ganger inneholdt et laksemåltid og en gang kjøttkaker – til voldsom jubel.
Alt dette er historie.
Men Team Bjarne har langt fra sunget sine siste strofer sammen.
Nye vennskapsbånd er knyttet, musikalske allianser er født, et kor er bygd opp med en fantastisk teamfølelse. En følelse som ikke vil fordufte med det første.
Vi er ikke ferdig med å opptre sammen, le sammen, gråte sammen eller småkrangle om alt og ingenting.
Heldigvis har Team Bjarne flere oppdrag foran oss. Det hadde vært utrolig rart om dagens konsert på Storsenteret hadde vært den aller siste.
Vi tok ikke med oss seieren heim, men vi mottok den da vi ankom heimplassen og ble tatt i mot av alle de fantastiske personene som har støttet oss. Først på Bangsund, hvor vi ble møtt av fyrverkeri, norske flagg og ABBA-musikk i en hyllest som satte oss helt ut og fikk tårene til å sprute sjøl hos de mest hardbarka av oss.
Så på Storsenteret hvor folk hadde tatt seg tid til å overvære takkekonserten vår, sjøl om vi ikke vant Det Store Korslaget.
Vi vant ikke, men i hjertene våre vant vi litt likevel. Vi gjorde vårt absolutt beste program på den store finaledagen. Da har vi all grunn til å være fornøyd.
Nå skal vi nyte den fantastiske opplevelsen vi har hatt siden vi ble tatt ut som medlemmer i Team Bjarne i november og fram til i dag. Mange inntrykk skal fordøyes, spente muskler skal få slappe av og familier skal få den oppmerksomheten de fortjener.
Det rareste med at Det Store Korslaget er over, er at vi ikke skal møtes på øvelse i kulturhuset klokka seks søndag kveld. Men det hadde ikke forundret meg om det sto et par medlemmer utenfor døra i morgen klare til øvelse. Det har på en måte satt seg litt i blodet.
Uansett – tusen takk til alle som har støttet oss og latt seg begeistre av den gleden vi har prøvd å formidle gjennom tv-skjermen.
Vi ses!
